Regnet hamret mot vinduene på flyet da vi landet i Kuala Lumpur. Regntiden skal visstnok være over, men jeg tror nok vi ganske snart kommer til å investere i regnjakker, i tilfelle det skal fortsette sånn i fire uker. Det er varmt, vått og fuktig, men foreløpig har Malaysia vært gjestfritt og vennlig. Pikkoloen på hotellet vi bor på unnskyldte seg for at vi hadde fått to enkeltsenger og skjøv dem kjapt inntil hverandre med et lurt smil, selv om vi ikke hadde sagt et ord. Deretter testet han alle lysbryterne og alle kanalene på tven. Da han var helt sikker på at alt var i orden, kunne han forlate oss med god samvittighet.
Vi ser twin towers fra hotellrommet, og foreløpig er Kuala Lumpur like skyskraperopphengt som jeg hadde forestilt meg på forhånd. Vi har funnet ut at flytoget her har høyere standard enn i New York og at drosjesjåførene kjører relativt pent, selv om de kjører på feil side av veien. Dagens middag ble inntatt under åpen himmel og med spisepinner. When in Rome, som det heter, bortsett fra at vi gjorde som de lokale kineserne, selv om vi ikke er i Kina. Men maten var kjempegod og kostet en oss en hundrelapp til sammen.
Etter 12 timer på vingene uten særlig søvn, begynner jetlagen å kicke inn. Hvis jeg skal ha noe som helst håp om å få en normal døgnrytme, bør jeg vel legge meg nå.
Å fytti, jeg kommer til å leve gjennom denne bloggen så lenge dere er borte! kos dere masse videre, og hold oss oppdatert!
Stine, du skulle ha vært her – det er helt utrolig! Men hold styr på Norge så lenge, så ses vi i mai!