Hot in the city
Jeg skal aldri mer klage over varmen hjemme i Norge. 32 grader og en luftfuktighet på over 80% er varmt på en helt ny måte. Kombinert med en cocktail av myggmelk og solkrem, stifter jeg virkelig bekjentskap med følelsen av å være klam. På kveldstid blir det litt mer levelig, men fortsatt er temperaturen godt over vanlig sommertemperatur hjemme.
.
For å ikke tiltrekke meg for mye uønsket oppmerksomhet, prøver jeg å kle meg omtrent som de lokale kineserne, med t-skjorte og korte bukser. (Malayene er muslimer og kvinnene har hijab og heldekkende klær. Jeg er ikke helt der ennå.) Det hjelper ikke stort. Jeg vet ikke om det er den hvite huden, det blonde håret eller mine to “fordeler” som gjør at jeg får lange blikk av omtrent hver eneste mann jeg går forbi, men jeg mistenker at det kan være kombinasjonen. Jeg later uansett som om jeg ikke ser det.
.
Men det har vist seg at jeg som hvit jente, er en turistattraksjon i seg selv. I går gikk vi forbi en mann som tok bilde av kona si i KLCC-parken. Han stoppet Joakim og gestikulerte vilt. Vi var ganske sikre på at han ville at Joakim skulle ta bilde av han og kona sammen, men det viste seg at det han spurte Joakim om, var om han kunne ta bilde av kona si sammen med meg (klart han måtte spørre Joakim om det, det er jo tross alt han som bestemmer over meg.) Kona tok et godt tak rundt livet mitt, og jeg kunne ikke annet enn å smile pent. Så nå figuerer jeg antakeligvis i feriealbumet til et muslimsk ektepar. Plutselig vet jeg hvordan Mikke Mus har det…
Lunsj a'la Lumpur. Ikke spør meg hva det var, men det smakte ganske godt.
Petronas twin towers. Dette var verdens høyeste tårn fram til 2004. Og ja, det var her Sean Connery firte seg over i Entrapment.
Aquaria KLCC. Joakim får nærkontakt med en havskilpadde.
Jeg tror stadig at jeg er i New York. Kuala Lumpur er minst like ren og har nesten like mange skyskrapere. Kjøpesenterne er så amerikanske som de kan få blitt, og designerbutikkene ligger på rad og rekke. Den eneste åpenbare forskjellen er at det ikke er like mange muslimer å se i The Big Apple.
.
Og regnet har vi heldigvis ikke sett noe mer til.
From the second Lord Durrisdeer (with whom, at any rate, some of us have no concern) practically nothing stuff is alleged. As in the future as supper was over, Mrs Henry rose to withdraw.