Paradise hotel
Vi snobber stadig både opp og ned, og etter å ha snobbet ned på en lodge i Kuching, har vi i helga snobbet veldig opp på femstjerners hotell i Miri. Miri Marriott resort og spa har et fantastisk svømmebasseng og utsikt over Sør-Kinahavet (men dessverre ingen muligheter til å bade i sjøen.) Vi har for det meste slappet av på hotellet, men har også vært en tur i Miri sentrum, uten at byen har imponert oss noe nevneverdig. Miri er en oljeby og virker mye mer moderne enn Kuching, men mangler også kolonisjarmen vi fant i kattenes by. (Lonely Planet beskriver Miri som en boomtown, så kan man jo tolke det som man vil.)
.
Men i morra er det slutt på luksusliv og feriemodus, da blir det en virkelig nedsnobbing på alle mulige måter. I morra bærer det oppover elva, i første omgang til Marudi med båt, deretter til Long Lama og inn i regnskogen, der vi skal møte folk som er fratatt områdene sine fordi regnskogen hugges ned eller gjøres om til plantasjer. Det blir en ukes intensiv reportasjejobbing i felten, og hva som venter oss, vet vi egentlig ikke.
.
Det blir nok dårlig med nettilgang i jungelen, men oppdateringer kommer så fort vi kommer til Singapore den 27. april. So long!
Miri Marriott, alt hva hjertet kan begjære når det gjelder resorthotell, til samme pris som et shabby motellrom i indre vestlandsfjord.
Se, Joakim bader! Jeg kan herved bekrefte at han kan svømme og ikke lider av nevneverdig vannskrekk så lenge vannet holder 26 grader og lufta 31.
Solnedgang over Sør-Kinahavet. Dessverre blokkerte en svær molo for tilgangen til et sjøbad. Men pent er det jo.
Et krypdyr i taket utenfor rommet vårt. Litt søt, veldig eksotisk. Skulle nesten tro vi var i syden!
Joakim og vår nye venn: Den gravide katten. En liten, pjuskete, men veldig selskapssyk pus med verdens største mage. Noen kommer nok til å finne noen små nøster et sted på Marriott om ikke så lenge. Pus fulgte etter katteelskeren Joakim og ville helst vært med han inn på rommet hvis hun hadde fått lov.