Jerusalemsyndromet

For noen blir møtet med Jerusalem litt for mye av det gode. Byen som er nevnt 723 ganger i Bibelen, blir rett og slett så sterk kost for enkelte at de bortimot tørner gærne. De får Jerusalemsyndromet. Syndromet rammer både kristne, jøder og muslimer, og utarter seg som en psykose preget av religion. Noen begynner å synge religiøse sanger eller proklamere hellige skrifter av full hals, andre kler seg opp i de hvite lakner fra hotellet og tror de er bibelske personer, enkelte blir manisk opptatte av å vaske seg, noen går prosesjoner i gatene, mens andre holder prekner på hellige steder.

Vi var vel ikke akkurat helt der.

Men det er ikke tvil om at Jerusalem er en by som preges av religion, og det finnes vel ingen andre byer i verden der de religiøse stedene er flere eller ligger tettere. Det er spennende, enten du er religiøs eller ikke.

Jerusalem – den hellige stad. Utsikt fra Oljeberget.

Jødisk gravplass på Oljeberget.

I Gråtekirken på Oljeberget.

I Gamlebyen i Jerusalem.

Den hellige gravs kirke. Her antas det at Golgata, stedet der Jesus ble korsfestet og begravet, lå.

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»

Tettbygde strøk.

Torsdag kveld er jødene ute og handler inn til sabbaten. Maten som serveres er selvfølgelig kosher – tilberedt etter de jødiske matreglene. Det vil blant annet si at kjøtt og melk ikke blandes i samme måltid. Det betyr melk til frokost og kjøtt til kvelds.

Menorah (den jødiske, syvarmede lysestaken) ved Knesset.

Jerusalem by night.

Ikke alle ortodokse jøder er mørke og alvorlige. Disse synger, danser og buktaler(!) på gata i Jerusalem på kveldstid.

Pus i Gamlebyen.

Kvinnesiden av Vestmuren (kanskje bedre kjent som Klagemuren), som er restene av det jødiske tempelet i Jerusalem. Men man klager altså ikke her, man ber.

Mange stikker lapper med bønner inn i sprekkene i muren.

Den sorte kuppelen er Al-Aqsa moskéen, muslimenes tredje helligste sted.