Hva gjør du når du bor i en liten, trang leilighet i en by med ti millioner innbyggere og har lyst på et kjæledyr? Du går naturligvis på kafé.
For i en by som er for trang for å ha firbeinte venner hjemme, finnes det naturligvis tilbud som kan dempe abstinensene. På kattekafeen kan du få nærkontakt med malende pelsdotter for prisen av en kopp kaffe (og det inkluderer naturligvis kaffekoppen).
Mattilsynet hadde nok ikke satt veldig stor pris på initiativet, der kattene hopper fritt rundt på bord og benker. Men katteelskerne kommer strømmende for å henge litt med pus. Denne kafeen ligger i Gangnam og heter noe a’la Katteloftet på koreansk.
Før du får komme inn, må du desinfisere hendene med sprit, bytte til tøfler og studere reglene for stedet. Det er ikke lov til å dra kattene i halen, gi dem mat, løfte dem eller vekke dem hvis de sover. Du putter tingene dine i et skap (og passer på at ikke du putter katta inn der i samme slengen), og så kan du slå deg løs.
Du må gjerne sitte på golvet og la kattene komme på fanget ditt.
Hvis du vil bli ekstra populær, kan du kjøpe litt kattegodteri av personalet.
Kattene kan legge seg hvor de vil. Og det gjør de.
For å trekke folk inn fra gata, har kattekafeen en egen maskot som deler ut brosjyrer.
Og du risikerer å møte på katter som ligner veldig på noen du kjenner.
Dette bildet bør kanskje slettes før Mattilsynet kommer på inspeksjon.
De serverer naturlig nok ikke mat på kattekafeen, kun drikke.
Men hva hvis du egentlig er et hundemenneske? Må du da flytte til en annen by?
Neida, det finnes naturligvis kafeer for deg også. For da vi var på en shoppingtur i Myeongdong tidligere i dag, dumpa vi borti en svær Snoopy som sto på gata og delte ut brosjyrer. Og hva reklamerte han for? En hundekafé, selvfølgelig! Og det måtte vi jo også sjekke ut. Men denne gangen hadde vi lagt igjen kameraene på hotellet, så det ble kun fotografering med mobilkamera.
Hundekafeen var hakket livligere enn kattekafeen, med 26 firbeinte beboere i ulike størrelser. Og med et personale som konstant måtte moppe golvet, fordi bikkjene stadig skvetta litt i hjørnene.
Og ikke bare der. For dette er første gangen vi har blitt tissa på i en kafé. Og der vi i tillegg syns det var ganske naturlig. Hundekafeen er nok det eneste stedet der det er greit å tisse på kundene. Joakim ble skvetta på av en uidentifisert gjerningsmann, som høyst sannsynlig løfta på beinet og lot det stå til mot Joakims legg. Mens Ane hadde en liten mops på fanget, som plutselig ble veldig avslappa i hele kroppen. Og da mener vi hele kroppen.
Så nå henger buksene våre til tørk på badet.
Når du kommer til hundekafeen, må du regne med å få eiendelene dine gjennomsøkt av «personalet».
Det er altså ikke lov til å dra i valmuen.
Hvem har tissa? Er det bare oss som syns at Chanel har et veldig skyldig blikk?
Denne kjøteren er ikke så slapp i blæra, bare glad i å kose.
Det går hardere for seg hos hundene enn hos kattene.
Forresten, kanskje ikke for alle…
Why the long face?
Dette er den skyldige tisser’n! Var vel hevn fordi hun så litt rar ut på bildet…
Det kan hende at tingene dine blir gjennomsøkt før du går også.
Hvem hadde vel trodd at Seoul var så dyrisk?
Jeg er ikke spesielt glad i hunder (joda, det går an), men jeg ELSKER katter! Har kattekafé på lista over steder jeg må besøke, helst flere ganger! Jeg lo rett ut av den grå katten som henger oppunder taket. Takk for titten!
Veldig artig:))
Oss i Kristiansand:))
klokken er 5 søndag morgen og for en fin måte å møte dagen på. Utrolig med bilder og kommentarer. Kos dere videre. Vi snakkes.
Synne: Kattekafeen var definitivt et mer avslappende sted enn hundekafeen. Du kan tenke deg selv hvordan det blir med 26 hunder klemt inn på 150 kvm. (Det er for øvrig ikke sikkert at du trenger å reise så veldig langt for å komme på kattekafe. Nå kommer det nemlig en til London: http://www.huffingtonpost.com/2013/03/01/london-cat-cafe_n_2792302.html)