I sju dager har vi kjørt så mye tog vi vil. Shinkansen, som er navnet på de japanske superhurtigtogene, er en effektiv måte å komme seg rundt i landet på. Toget kjører så fort at du får dotter i ørene, og de er ekstremt punktlige og overraskende romslige.
Siden vi har gjort som de lokale, sendt bagasjen vår i forveien så vi slipper å dra den med på toget, har det vært behagelig og enkelt å ta toget fra by til by. Bagasjen har stått klar på hotellet når vi har kommet fram til neste by, takket være et firma vi har døpt kattemor, fordi logoen er en katt som bærer en kattunge i nakkeskinnet. Det skal vel være et symbol på hvor varsomme og pålitelige de er. Og det har absolutt vært verdt hver krone å slippe å dra svære kofferter opp og ned trapper og inn og ut av tog.
Da vi uansett måtte bytte tog i Osaka, fant vi ut at vi like godt kunne ta en titt på byen mens vi var der. Vi tok et kjapt googlesøk på hva som var Osakas mest kjente severdighet, og det viste seg å være et slott. Så vi kasta oss på lokaltoget for å få en liten smak av byen.
Vi fikk god utsikt til sjåføren på lokaltoget.
Lokaltoget hadde vogner kun for kvinner.
I parken rett ved slottet var det mange band som spilte på gata. Det var søndag og mye folk ute.
Og folk i alle aldre kom for å høre på.
I parken sto kirsebærtrærne i full blomst.
Og det var fullt av folk som hadde picnic i parken. Japanerne er så glade i å se på kirsebærblomstene, at de har et eget ord for det: Hanami. Kirsebærblomster heter sakura på japansk, og i sesongen er det eget sakura-varsel under nyhetssendingene på tv.
Slottet i Osaka er et av de mest kjente i Japan.
Vi så det bare fra utsida.
Vi fikk også se siste hundemote fra Osaka, siden mange var ute på søndagstur med bikkjene sine.
Og det var omtrent det man rekker i løpet av to timer i Osaka. Kyoto var neste stopp for oss.
Рублей. Привет милый! На то есть несколько причин.
Работаю одна!