Kontrasten til Saigons mopedmylder kunne ikke vært særlig større. Plutselig fløyt vi sakte nedover Mekong-deltaet på en elvebåt, og glemte alt om ståket i Vietnams største by. Vannveien er kanskje den mest fredelige måten å komme seg over grensa til Kambodsja på, i hvert fall den delen av reisen som foregikk på denne båten, Mekong Eyes.
Vi hadde et døgns minicruise med båten, som har 14 lugarer med plass til totalt 30 passasjerer. De fleste var tyske og australske.
Fra dekket kan du betrakte livet på og langs en av Vietnams viktigste ferdselsårer.
Vi fikk også komme i land i en lokal landsby.
Og på vei tilbake til båten var sola på vei ned, og hang som en lysende fersken over rismarkene.
Og neste morgen, da vi nesten var oppe før sola, hang den der igjen.
Sånn kan en morgen på Mekong se ut. Det er ikke hver dag vi får denne utsikten til frokost.
Vi måtte tidlig opp for å komme til det flytende markedet Cai Rang, som er Mekongs største. Her kommer båter fulle med frukt og grønnsaker for å selge varene sine til lokale kjøpmenn. Det flytende markedet er kun for engroshandel, så det nytter ikke å komme her for å kjøpe én ananas.
Hver båt har som regel bare én vare til salgs, for eksempel en hel båt full av bare løk, og i stedet for å bruke sklit som viser hva som tilbys, henger kjøpmennene ut varen på en bambuspåle over båten, så alle kan se.
Det flytende markedet har selvfølgelig også flytende kafeer, som hekter seg på båten din hvis den er full av turister.
Og så prøver de å selge deg alt fra cola til ananas. Og noen av selgerne er ganske unge.
Ikke alle er på det flytende markedet for å selge. I de mindre båtene kommer de som er her for å kjøpe til sin egen butikk eller restaurant.
Rett i nærheten av det flytende markedet ligger også et vanlig market, der forbrukerne kan handle i mindre kvanta.
Her har de også kjøtt og fisk, noe som ikke blir solgt på det flytende markedet.
s
Frister det kanskje med en søtpotet og en gullfisk?
På Mekong er det selvfølgelig også flytende bensinstasjoner.
Det er viktig å ta seg ei kokosnøtt når sjansen byr seg.
På vei mot grensebyen Chau Doc spiste vi lunsj på en krokodillefarm. De hadde et par stykker.
Gjett hva som sto på menyen.
I likhet med alt annet eksotisk, smaker det akkurat som kylling.
Be First to Comment